Strategisk næringsplan for Svalbard. Version 2.0.

Abstract

Meld. St. 32 - Svalbardmeldinga - slår fast at de overordnede målene for norsk Svalbardpolitikk ligger fast. Dette innebærer at et av de viktigste hovedmålene er opprettholdelse av levedyktig og robust norsk familiesamfunn, først og fremst i Longyearbyen. Dette har også vært et hovedmål eller en «visjon» for arbeidet med næringsplanen.Longyearbyen har de siste tre tiårene hatt vekst med dobling av folketall (2.152 personer i Longyearbyen og Ny-Ålesund per 1. juli 2016) og det er bygd et velfungerende og aktivt lokalsamfunn. For å fortsatt kunne være det sentrale stedet på Svalbard, vil det være en forutsetning at man klarer å holde på en «kritisk masse» av mennesker som kan bidra til økt og utvidet driftsgrunnlag for offentlig og privat tjenesteyting, noe som igjen virker positivt inn på bokvalitet og bolyst.Mulighetene i Arktis er mange, men det er også utfordringer ved å finne en bærekraftig utvikling som ivaretar sårbare områder. Næringsliv og forvaltning må tilsammen balansere økonomisk og økologisk bærekraft. Det ligger betydelige muligheter i videreutvikling av eksisterende og nye offentlig og private virksomheter. Det er av stor betydning at satsinger bidrar til bofast sysselsetting, noe som er avgjørende for å bygge et levedyktig lokalsamfunn.Foreliggende oppdaterte næringsplan, versjon 2.0, er oppdatert spesielt på grunn av utviklinga i Store Norske siden 2014, nye utredninger og meldinger som er kommet samt økt interesse for marine satsinger. Handlingsplanen er også ny.Kulldriften har gjennom de senere år fått redusert betydning for svalbardsamfunnet av flere årsaker. Store Norske har nedskalert fra 400 årsverk (2012) til ca. 100 årsverk ved inngangen til 2016. Det er innført driftshvile i Svea og Lunckefjell er satt på vent. Det antas å være muligheter for annen mineralutvinning enn kull på Svalbard, i tillegg til «seabed mining» på og under havbunnen i områdene rundt øygruppen. Dette må utredes nærmere og det må gis forutsigbare rammebetingelser for å utvikle slik virksomhet.Reiselivsnæringen vokser som følge av langsiktig arbeid med produkt- og markedsutvikling for å tilby kvalitativt gode opplevelser og reiselivsprodukter til definerte målgrupper. I dag sysselsetter næringen rundt 300 årsverk. Sesongvariasjoner gir utfordringer for drift og sysselsetting, og næringen er konjunkturutsatt. I arbeidet med masterplanen for reiselivet har man arbeidet etter en ambisjon hvor vekstpotensialet kan gi en tredobling av dagens aktivitet. Dette vil kreve utbygging av overnattingskapasitet, aktivitets- og opplevelsestilbud.Forskning og utdanning har blitt et stort virksomhetsområde med økende andel bofast sysselsetting og inngår som en sentral basisvirksomhet på Svalbard. Det arbeider ca. 240 personer i sektoren i 2016, en økning fra ca. 200 årsverk i 2012. Ytterligere vekst er en uttrykt og ønsket utvikling i planer og stortingsmelding, og må følges opp videre i budsjetter og prioriteringer. Det planlegges for ytterligere vekst i antall ansatte og studenter ved UNIS, herunder tilpassinger i faglig innretning. Longyearbyen har en svært gunstig geografisk beliggenhet som gir et fortrinn i håndtering av logistikk og støttefunksjoner pga. godt utbygd infrastruktur. Næringsutøvelse og miljøvern har konfliktflater som det hittil har vært mulig å finne løsninger på. Langsiktighet, forutsigbarhet og tilgang til arealer er avgjørende rammebetingelser for investerings- og etableringsbeslutninger. Dette er særlig viktig for drift på naturressursbaserte næringer fordi klimatiske utfordringer og avstandsulemper i tillegg representerer merkostnader. Offentlig sektor er etter hvert stor på Svalbard når man regner inn forskning, undervisning, lokalstyre, statlige arbeidsplasser og myndigheter (ca. 54% ansatt i offentlig sektor i 2015 inkl. offentlige foretak, ifølge SSB). Offentlige arbeidsplasser er stabile og forutsigbarheten er ofte større enn i privat sektor, noe som har betydning i et lite lokalsamfunn. Foreliggende næringsplan vektlegger i sterkere grad enn den forrige, betydningen av gode rammebetingelser som samfunnsmessig infrastruktur, samferdsel, energiforsyning, handlingsrom og forutsigbarhet i plan- og lovverk, m.m. Norske myndigheter har til nå vært avventende med å initiere endringer i rammebetingelser for ny næringsvirksomhet. Det er et politisk handlingsrom i Svalbardpolitikken som kan fylles med mer innhold. Blant annet kan det være et gunstig tidspunkt å stille spørsmål ved om alle statlige investeringer i transportinfrastruktur, kommunikasjon og samfunnsmessig infrastruktur skal underlegges alminnelige lønnsomhetskrav. Det er knyttet både langsiktige og strategiske interesser til eierskap av infrastruktur. Det har vært få konfliktsaker i Svalbardpolitikken de siste tiårene. De senere årene har man sett noe mer geopolitisk bevegelse, kanskje særlig fra øst hvor Russland styrker sin posisjon i nord. Et område hvor det er klare forventninger både fra norske og utenlandske aktører er at norske myndigheter tar nødvendige grep er f.eks. på forskriftsendringer som trengs for førstehåndsomsetning av fangst og åpning for eventuell ny verdiskaping lokalt på Svalbard basert på fisk, skalldyr og marine ressurser.I næringsplanen har mulighetsrom de neste tiårene vært fokusert. Svalbard kan potensielt få trafikk og ringvirkninger av olje- og gassvirksomheten, men det vil ta noe tid. Klimaendringer kan åpne nye seilingsruter i Arktis og over Polhavet, og har også medført økt interesse for klimaforskning. Svalbards beliggenhet og godt utbygde infrastruktur gjør at øygruppen er den naturlige inngangsporten til Arktis. Dette gjør også Svalbard attraktiv for bygging av antenner for nedlasting av satellittdata og forretningsområdet har ytterligere vekstpotensial.Næringsforeningen ser behov for at Nærings- og fiskeridepartementet gir sterkere styringssignaler for Store Norske. Næringsplanen legger til grunn at kulldrift skal kunne gjenopptas på en bærekraftig og lønnsom måte.Svalbard Næringsforening ser gode muligheter for en positiv utvikling. Ved inngangen til 2016 ble det produsert 1631 årsverk i Longyearbyen og Ny-Ålesund (til sammenlikning 750 årsverk i 1993). Det er skissert mulighetsområder og vekstanslag innenfor eksisterende og nye næringer som i høyt scenario kan gi en tilvekst på opp mot 400 arbeidsplasser. Av disse må anslagsvis 200 årsverk komme som erstatning for nedskaleringen i gruveindustrien. Netto økning fra 2015 betinger at det tas aktive grep. Svalbard Næringsforening ser at det er behov for en offensiv og handlekraftig oppfølging av de tiltak som er foreslått i planen.